Menn i redningsvest sitter ved sjøkant
Uteaktiviteter er befriende i disse koronatider

Hverdagsglimt fra KIA Trøndelag

Korona har gjort tilværelsen vanskelig i en lang periode, men det er oppløftende å lese Ester Røen skrive om hvordan en møter mennesker i Trøndelag.

Hva er det KIA Trøndelag holder på med i koronatider, når så mye ikke går an? Arrangementer har måttet avlyses, større gruppesamlinger er ikke lov osv. Sprit og registreringslister har blitt en dyd av nødvendighet, før inntreden der kun få får samles. Visst har det vært utfordrende å justere atferd og rutiner fortløpende med skiftende krav til smittevern. Nå som vi tror denne perioden går mot slutten kan vi glede oss over at ingen, så langt vi vet, har blitt smittet her på KIA, selv om vi har holdt åpen nesten tvers igjennom siden mars 2020! 

Viktig samlingsplass

Pandemien førte til permitteringer for mange, og særlig østeuropeiske arbeidsinnvandrere uten rettigheter via NAV ble berørt. Da kom det godt med at KIAs lokaler, som ligger sentralt i Trondheim, ukentlig kunne dele ut solide matposer med gratis mat fra Matsentralen. Mange kjente veien fordi de har deltatt på norskkurs tidligere. Når skoletilbud ble brått digitalisert, fikk mange unge tverrkulturelle ekstra utfordringer med å henge med og klare innleveringsoppgaver av ymse slag. KIAs trofaste frivillige har gjort en formidabel innsats gjennom å hjelpe en til en. Underveis, gjennom oppgaveskriving, korrigeringer og eksamensforberedelser, utvikles også vennskap. Felles interesser kommer for en dag, dyrkes og det beriker alle parter. Karakterer og resultater på innleverte oppgaver utveksles og diskuteres. 

KIA har også en viktig funksjon i å gi positive bekreftelser. Gjennom denne utfordrende perioden er det godt med gode minner, som når en enslig mindreårig ble russ og mønstret i full «uniform». Andre forlover seg og holder KIA orientert. Noen kan fortelle at de har kjøpt sin første leilighet, og KIA vet hvilken milepæl det er. Mange familiegjenforeninger er en tålmodighetsprøve på forhånd. Og overraskelsen stor når tålmodigheten synes å være enda mer krevende etterpå. KIA lytter og skjønner. Både det mulige og det umulige.

Særlig når unge voksne våger seg inn i yrkesfag med faguttrykk og nytt vokabular av begreper man ikke har i eget morsmål, er det nyttig å ha en tålmodig medvandrer som kan ta «den andres perspektiv» og bringe begrep etter begrep på plass i ny bevissthet.

Kaffeseremoni skaper godt fellesskap.

Å lære av hverandre

Andre igjen leser sin aller første bok på norsk på KIA. Godt voksne analfabeter og flyktninger staver seg igjennom bøker om Noa, Abraham, Moses eller Josef, mens de nikker gjenkjennende og fornøyd til fortellinger de kjenner så godt fra før. Felles gods fra så vel kristen som muslimsk historie. I en egen bokhylle har KIA bibler på alle de språk for folk som møtes på KIA. Salg skjer på forespørsel.

Mange tverrkulturelle lærer på KIA først å omgås andre enn egen nasjonalitet og livssyn, for deretter å begynne å like dem og kjenne på et felles ansvar og omsorg for hverandre. Og hvem som egentlig hjelper hvem blir fort et uoversiktlig regnskap. For meg som er der «hele tiden» og over tid følger med i manges liv, er det en ubeskrivelig glede å oppleve den enkelte åpne seg for nye vennskap og øve seg i respekt og imøtekommenhet som prinsipp. Jeg hører stadig flotte eksempler på hvordan nye blir tatt imot av kjente og sørget for, noe som skjer uavhengig av nasjonalitet, alder eller kjønn. Syn for inkludering og omsorg nærmest sitter i veggene og er også et krav til alle kjente brukere. Oftest er det ikke mye felles språk tilgjengelig, så introduksjoner til nye kan være konkret og praktisk rettet med kommentarer som at «Her er du veldig veldig mye velkommen», «Vil du kaffe eller te?», «Skal du hjelp eller nei?».

Mange behov

Kartleggingen fungerer, og fort får vi vite om vedkommende kanskje har fått et brev på NAV som trenger tolkning, trenger printe ut noen kontoutskrifter fra nettbanken, eller etterlyser noen timers øvelseskjøring for førerprøven som nærmer seg. Det kan også hende at en rådgiver eller fastlege har kommet med synspunkter som for sikkerhets skyld sjekkes opp mot hva KIA mener, eller om omkamp er tilrådelig. I slike tilfeller får KIA anledning til å forklare i et enklere og mindre standardisert språk om tankekors som taushetsplikt, klagerett, samtykke, egenomsorg og andre gjenvordige uttrykk. Noen tar turen innom KIA fordi man trenger en godt tilpasset tekst til en jobbsøknad eller skal «fortelle litt om deg selv» i forbindelse med leie av leilighet. Og forbauselsen kan være betydelig over hva vi i Norge mener er relevant i sammenhengen. KIA kan jo også like godt oppnevnes som referanse. Gleden er stor om søkere lykkes å nå frem til intervju, og da er det nye runder med innspill på hva som er lurt å nevne da så. I motsatt fall sørger vi med de sørgende. Men sammen står vi uansett resultat.

Blir brukere borte en stund kan det tyde på at de har fått jobb. Og så en dag ruller en bil opp utenfor og brede smil spør om jeg vil kjøres hjem. Og tar jeg mot tilbudet får vi litt tid til å dele alt det som har gått i orden med jobb og råd til bil m.m. Og det er ikke umulig at vedkommende nettopp da er i posisjon til å hjelpe andre, og at jeg aldri mangler forslag til en konkret innsats.

Noen trenger hjelp til å bestille vaksinasjon mot koronaviruset, når det endelig blir deres tur. Andre igjen bruker KIA som øvingsarena. På KIA er diskusjoner ikke bare svært ønskelige for språktrening, men også for å bevisstgjøre seg og forme holdninger, gripe sjansen til å ta i bruk ytringsfriheten, våge å se oppleste sannheter fra nye synsvinkler m.m. Nyankomne kan trolig i begynnelsen sjokkeres over alt det vi tør prate om i sofagruppen, men så erfares det at det er høyere til taket enn det ser ut til og at det er blant venner man utfordrer hverandre.

Om tema er ekstra sensitivt kan det jo heller tas på kontoret eller i hjemmebesøk. Traumer, tap, sorg og skuffelser oppleves å kunne håndteres letter når det settes ord på og lyttes til. Noe tar lang tid før det kommer frem, enten fordi det mangles et fellesspråk å uttrykkes på.

Åpent hus

KIAs brukere synes det er best hvis man utenfra kan se at «lyset er på» for det betyr at det er åpent. Og derfor satser vi på mye åpningstid, som anvendes for KIAs eget program eller gratis utlån til kvinnegrupper, ungdomsarbeid, styremøter i internasjonale foreninger, kristen / muslimsk dialoggruppe, bursdagsfeiringer, fester m.m. For eksempel den 12. juli avholdes bulgarsk parlamentsvalg for bulgarere bosatt i Trøndelag. Nylig lånte et filmteam KIA for opptak av et drama om kulturforskjeller og kollisjoner. I koronatiden har vi hatt flere digitale matkurs. Det er et privilegium å bare kunne si ja til så mye forskjellig. Variasjon fryder og gir nye erfaringer og fornyet nettverk.

I koronatiden har mange oppsøkt KIA uten spesifikke ærend. Bare at rastløsheten og ensomheten ble overveldende stor når de fleste samlingsarena stengte. 2-meters tommestokk har ligget synlig fremme, og maksgrensen for antall personer samtidig har vært ubøyelig. Smittevern har måttet håndheves selv for de som evt. opprinnelig kom fra samme landsby i Afrika! For noen er dette helt nye tanker, men vi har fått retningslinjer å følge for å prøve unngå å bli smittet av koronaviruset.

Samarbeid

KIA Trøndelag har et tillitsfullt og godt samarbeid med kommune og andre frivillige aktører, migrantmenigheter og internasjonale grupperinger. Dette nettverket kjennes lett å kontakte når behov fordrer samhandling. Vi henviser brukere på kryss og tvers, der vi tenker de lettest kan få støtte eller delta i ulike aktiviteter. For tiden er det sommerferieplaner som skal realiseres og kontakter kanaliseres til eksisterende tilbud. Utflukter, campingturer, sommerleirer m.m. står på timeplanen. Frivillige språkassistenter er gode å ha med på laget.

Et tettere samarbeid mellom den norske kirke, lokale menigheter og KIA er under utvikling. Et stykke nybrottsarbeid uten innebygd automatikk. KIA håper med kirken å oppnå en felles lengsel mot en mer inkluderende holdning, og ut fra en slik lengsel å skride til handling for å realisere kontakt med de mange fremmede som nå er bosatt innen menighetsgrensene.

For dette mål trengs både atskillig klokskap, kreativitet og ikke minst kjærlighet.

Ellers deltar jo KIA på indikasjon i høringssvar til lovendringsforslag, henvendelser fra IMDi eller andre sentrale organer. All den tid KIA tilbringer i lag med migranter gir oss en legitimitet til å komme med uttalelser fra vårt ståsted og verdisett, eller på vegne av de medmennesker KIA møter.

I KIA er vi takknemlige for opplevelser og velsignelser som livet har innen rekkevidde, når vi åpner opp for nye relasjoner og bygger vennskap med de vi før ikke ante noe om.


Skrevet av / ta kontakt med
Ester Røen
Regionleder KIA Trøndelag
ester.roen@kianorge.no48314148
se alle
Ved å klikke «Godta» aksepterer du lagring av cookies/informasjonskapsler på denne enheten. Cookies blir brukt til å utbedre side navigering, og samle brukerstatistikk for nettsiden for å forbedre innhold og brukeropplevelse. Du kan selv administrere hva du samtykker til ved å klikke på Preferanser. Les vår Personvernerklæring for mer informasjon.