Gi den presten en paraply!

Av Sigrun Saltbones informasjonsleder Kristent Interkulturelt Arbeid, KIA

Søndag 20. Juni er Verdens Flyktningsøndag. Da settes fokus på verdens 42 millioner flyktninger, og paraplyen skal symbolisere den beskyttelsen de sårt trenger. I kirker verden over markeres Flyktningsøndagen. Og i 8 store byer i Europa arrangeres det paraply-parader for å minne oss om å gi beskyttelse til flyktninger.

• Det som reddet oss den første tiden var noen Sundanesere. De gav oss mat og lot oss overnatte, og siden hjalp de oss videre på bussen til Khartoum. Det er så mange flyktninger der, så de var nok vant til å hjelpe selv om de ikke hadde så mye.                                                                                        - Efraim 28 år, flyktet fra Eritrea til Sudan før han fikk asyl i Norge

Når vi snakker om å ta imot flyktninger, snakker vi gjerne om at Norge som land i år tar imot 1200 overføringsflyktninger fra FN-flyktningleire. Vi snakker kanskje også om de 1600 asylsøkerne som har fått beskyttelse her i Norge de første fire månedene i år.

Men i hvilken grad ”tar vi imot”? Kanskje lener vi oss kun på det norske systemet og byråkratiet? Jesus gjør ting nærere for oss. Han identifiserer seg med ”de fremmede” og vet selv hva det er å være flyktning. Han vet om flyktningers redsler. Han vet om den farefulle ferden de tar med håp om redde livet, om trygghet og et nytt hjem. Han går med dem.

Det Jesus sier, handler ikke om å satse på at byråkratiet gjør de rette vurderinger. Vi som vil følge ham har fått overlevert ansvaret for å ta imot de fremmede. Og han legger tyngde bak. Han sier det kan være Ham selv vi tar imot.

Vi er medansvarlige for om flyktninger får eller ikke får beskyttelse i vårt demokratiske land. Og vi kan gjøre noe for flyktninger, både dem som trenger at vi kjemper for at de skal få beskyttelse. Og vi kan gjøre noe for de flyktningene som allerede er her og bor sammen med oss. Det er vår tur. Til å ta imot i hjemmene våre, inkludere nyankomne flyktninger i bursdager, i foreninger og menigheter.

• Jeg har ikke hørt fra datteren min på over to år. Og ingen kan fortelle meg noe om henne, så jeg er bekymret og håper bare at jeg finner henne en dag. Jeg ber om at alt må være bra med henne. Jeg ber om det hele tiden, hver dag!                                                                                                   - Debora 42 år flyktning fra sentrale Afrika som går i en norsk menighet

Søndag 20. juni er det Verdens Flyktningsøndag. En gylden mulighet til å markere vår støtte til flyktninger, at vi står sammen med dem. La oss ta med paraplyer i kirken for å markere at vi vil være med å gi flyktninger beskyttelse. Og la oss virkelig ta imot dem!