Stor åpenhet for evangeliet blant iranere

Vi ser en bemerkelsesverdig åpenhet for evangeliet blant iranere i Norge, sier Rune Fiskerstrand, regionleder i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) i Oslo.

Utfordrer Kirke-Norge: Rune Fiskerstrand, regionleder i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) i Oslo, skulle ønske at det etablerte kirke-Norge tok mer del i det som skjer blant innvandrerene. Samtidig advarer han mot at nordmenns hang til demonisering av islam kan ødelegge for kontakten med muslimene.

Foto: Kari Fure

– Stor åpenhet for evangeliet blant iranere

Mange steder i landet opplever KIA at iranere blir kristne. – De er utrolig gode evangelister blant sine egne og vitner for muslimske slektninger, forteller Rune Fiskerstrand i KIA. KARI FURE

Publisert 05.01.2007 Fakta

FAKTA
Kristent Interkultulturelt Arbeid, KIA, definerer seg selv som en diakonal grasrotorganisasjon som arbeider blant flyktninger og innvandrere. – Oslo storbymenighet drives av Den evangelisk lutherske frikirke. Menigheten består av to enheter: en iransk og en internasjonal som hovedsaklig består av nordmenn, asiater og afrikanere. Begge har gudstjenester parallelt i samme bygg og møtes til felles nattverd og kirkekaffe.

– Vi ser en bemerkelsesverdig åpenhet for evangeliet blant iranere i Norge, sier Rune Fiskerstrand, regionleder i Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) i Oslo.

Mange steder i landet kan organisasjonens medarbeidere fortelle om iranere som har konvertert fra islam til kristen tro etter å ha vært i kontakt med norske eller iranske kristne.

– Mange iranere forteller også at de har møtt Jesus gjennom syner eller drømmer, forteller Fiskerstrand.

Vitner for familien

Rune Fiskerstrand er forbløffet over hvor frimodige iranerne er.

– De er ofte utrolig gode evangelister blant sine egne, kommenterer han, og forteller at iranerne ofte involverer hele familien i sin nye tro. I stedet for å frykte familiens reaksjoner på at de har konvertert, tar de kristne iranerne familien med på møte:

– De er mye mer familieorienterte enn vi er. På leirer opplever vi gjerne at kristne iranske familier inviterer med muslimske slektninger.

Mens muslimer fra andre nasjoner ofte får negative reaksjoner fra familie og landsmenn når de skifter tro, hører Rune Fiskerstrand sjelden om denslags blant iranere.

– Til tross for at så mange har konvertert, kjenner jeg få som har opplevd problemer, sier han.

Kristne afghanere

De siste årene har KIA også fått være vitne til at en del dari-talende afghanere er blitt kristne. Dette er ikke et arbeid KIA har tatt initiativ til selv.

– Vi har fått det i fanget, takket være kristne afghanere og iranere som har gjort en innsats for denne gruppen, smiler Fiskerstrand og tilføyer at dari er et språk som er i slekt med farsi.

– Afghanerne er en ganske gammel innvandrergruppe i Norge. De fleste som konverterer er imidlertid blant de sist ankomne.

Fiskerstrand registrerer at norske muslimske ledere er lite villige til å snakke om at mange muslimer konverterer til kristen tro.

– Det snakkes mye om konverteringer den andre veien; at nordmenn konverterer til islam, men det snakkes ikke om at muslimer konverterer. Dette er noe som det er vanskelig og sårbart for muslimene å snakke om.

KIA-lederen mener konvertering bør være tema under religionsdialogene som føres mellom kristne og muslimske ledere.

– Det må være en gjensidighet. Vi må anerkjenne hverandres rett til å skifte religion. Det kan ikke være slik at det bare er greit å konvertere fra kristendom til islam, sier han med henvisning til islams konverteringsforbud.

Utfordrer kirke-Norge

Fiskerstrand er også opptatt av at de kristne innvandrerene ikke skal isolere seg i minoritetsmenigheter.

– Jeg skulle ønske at det etablerte kirke-Norge tok mer del i det som skjer blant innvandrerene. Jeg tror det kan være inspirerende for norske kristne og skape en ny dynamikk i fellesskapene.

Han advarer mot at nordmenns hang til demonisering av islam kan ødelegge for kontakten med muslimene.

– Mange kristne er redd for islam og ønsker ingen kontakt med muslimer. Kanskje klarer de ikke engang å be for dem.

– Når grupper blir marginalisert, får man ofte konflikter. Slik blir nordmenns negative holdningene til muslimene lett en selvoppfyllende profeti, hevder Fiskerstrand, som mener at kristne skulle ha mange gode grunner til å etablere vennskap med muslimer.

– Vi har mye til felles. Vi tror på èn Gud, og muslimer er konservative abort, alkohol, samlivsetikk, familieverdier, sier han.

I Fokus

Konvertitter utfordrer norske holdninger

Dagens fokus på konverterte iranere de siste månedene, har avdekket flere holdninger som trenger å justeres.

Rett over nyttår skrev vi om stor åpenhet for kristen tro blant iranere over hele verden. Nasser Fard i Oslo Storbymenighet forklarte åpenheten med at den iranske revolusjonen i 1979 åpenbarte islams sanne ansikt.

- Mange iranske muslimer mistet respekten for religionen. Dette banet vei for en ny nyfikenhet for kristendommen, sa han.

Hamed og Shahla Valadi er to iranere som har søkt alternativ til islam og funnet Jesus. Begge kjemper nå sitt livs kamp for å få bli i Norge og slippe å bli sendt tilbake til Iran.

Ifølge den islamske sharialoven, som blant annet gjelder i Iran, er det dødsstraff for å konvertere fra islam til en annen tro. På Åpne Dørers 2006-oversikt over land som forfølger kristne, ble Iran plassert på tredje plass, bare slått av Nord-Korea og Saudi-Arabia. Likevel hevder norske innvandringsmyndigheter at det er trygt for konverterte iranere å bli sendt hjem. Saken viser at myndighetene trenger å oppdatere seg på hva som faktisk skjer i Iran. De trenger også å revurdere sin forståelse for hva religionsfrihet faktisk innebærer.

Det neste som må revurderes, er bildet av trygge Norge. Nylig fortalte Dagen historien til den iransk-norske evangelisten «Shahla», som er blitt overfalt fire ganger. (Må ikke forveksles med Shahla Valadi)

«Shahlas» sak er nok spesiell fordi hun er blitt overfalt, men hun er ikke den eneste konvertitt i Norge som har opplevd å bli truet, trakassert og utfrosset. Selv i Norge kan konvertitter oppleve forfølgelse.

- Retten til å skifte tro må være sentral i religionsdialogen med muslimske ledere, sa Rune Fiskerstrand i KIA Oslo i Dagen i januar, men han sa mer. Han minnet om en tredje oppfatning vi trenger å revurdere, nemlig fiendebildet av muslimene som kommer til Norge. Fiskerstrand advarte mot at nordmenns hang til demonisering av islam kan ødelegge for kontakten med muslimene.

Den samme advarselen kommer fra «Shahla»:

- Jeg tar avstand fra islam, men jeg elsker muslimene. Ingen skal få hindre meg i å forkynne evangeliet for dem, sier hun.

En av grunnene til at Hamed, «Shala» og Shala Valadi fant Jesus, var at norske kristne turte å vise vei.

Kari Fure journalist

– En berikelse for menigheten

I Filadelfia Askim bad man til frelse med 94 persisktalende personer i fjor. Flertallet av disse var iranere.

KARI FURE

Publisert 05.01.2007

– De siste årene har vi sett en helt spesiell åpenhet for evangeliet blant iranere, forteller Ole Sletten, pastor i Filadelfia Askim.

Nylig arrangerte menigheten nyttårskonferanse der flere iranere ble kristne etter å ha blitt invitert med av venner og familie.

Sletten har ikke tall på hvor mange av iranerne de har hatt kontakt med som har konvertert de siste årene. Han vet bare at det er mange. Først i fjor begynte de å telle.

– I løpet av 2006 bad vi til frelse med totalt 94 persisktalende personer når vi legger sammen arbeidet vårt lokalt i Askim, i distriktet i Østfold og arbeidet vårt i Europa. Flertallet av disse var iranere, forteller Sletten.

29 persisktalende ble døpt i Askim i fjor. De to siste årene har menigheten hatt egen iransk pastor.

Grundig opplæring

Mange av iranerne som menigheten kommer i kontakt med, bor på flyktningemottak i nærheten. De som ønsker å konvertere får tilbud om en lengre opplæringsprosess før de får bli døpt.

– Vi bruker mye helgekonferanser der vi samler mennesker fra hele distriktet til opplæring. Vi sjekker også ut seriøsiteten til de som konverterer og er veldig tydelige på at konvertering til kristen tro sjelden får betydning for behandlingen av asylsøknaden, forteller Sletten. – De aller fleste er imidlertid seriøse, tilføyer han.

Ikke sjelden kommer mennesker som har fått avslag på asylsøknaden og ber om å få bli døpt før de blir returnert, fordi det er så vanskelig å forrette dåp i Iran.

– Vi forsikrer oss alltid om at de skjønner konsekvensene før de døper seg. Når de returnerer til Iran kan de i verste fall miste livet hvis de har konvertert. Likevel velger mange å bli døpt. Det er sterkt å være vitne til, sier Sletten og forteller at menigheten har dokumentasjon på at returnerte kristne er blitt mishandlet i Iran.

Ole Sletten beskriver kontakten med iranerne som en stor berikelse for menigheten.

– De er sosiale og flinke til å bry seg om andre, og ikke minst er de veldig brennende og overgitt som kristne. Faktisk minner det litt om pinsevekkelsens begynnelse, smiler Ole Sletten.

Filadelfia Askim driver også arbeid blant iranere i Strømmen. De har i tillegg engasjert seg i menighetsplanting blant iranere i Sverige, Danmark, Nederland, Tyrkia og Emiratene i regi av en internasjonal persisktalende menighetsplanterbevegelse.

– Mange hundre muslimer har konvertert

– Både arabiske, afrikanske og asiatiske muslimer har konvertert til kristen tro i Norge, men de fleste konverteringene skjer blant iranere, opplyser Jan Opsal.

– Det finnes ingen statistikk over hvor mange muslimer som har konvertert til kristen tro i Norge. Mange av dem det gjelder er dessuten skeptiske til enhver form for registrering. Derfor er man henvist til å gjøre anslag, sier Jan Opsal, dosent i religionsvitenskap ved Misjonshøgskolen i Stavanger. Hans mener at det er snakk om mange hundre, men likevel færre enn tusen.

Flest konverteringer har skjedd blant iranere, men også muslimer fra andre land er blitt kristne.

– Både arabiske, afrikanske og asiatiske muslimer har konvertert til kristen tro, forteller Opsal. Mer konkret ønsker han ikke å være når det gjelder etnisitet. Miljøene er for gjennomsiktige, og risikoen for sanksjoner mot dem som har konvertert, er for stor.

– Det viktigste poenget er at fenomenet har en viss bredde, kommenterer han.

Fremmedgjøring og frustrasjon

I følge Opsal har de tidligere muslimene kommet i kontakt med kristendommen på tre måter i Norge: Mange er blitt inkludert i etniske menigheter, og en god del er blitt fanget opp av frimenigheter som har drevet strategisk evangeliserings-og integreringsarbeid rettet mot muslimer. Enkeltpersoner har dessuten kommet i kontakt med Den norske kirkes lokamenigheter.

At det spesielt er mange iranere som konverterer, tror Opsal skyldes frustrasjon og fremmedgjøring i forhold til det strenge islamske regimet i Iran.

– Mange som kommer som flyktninger, deler frustrasjonen med familien. I eksil er virker ikke kontroll-og sanksjonsmekanismene på samme måte som i Iran. Derfor er det ikke overraskende at iranere konverterer til kristen tro sammen med familien, mener Opsal og tilføyer at det samme skjedde i Indonesia på 1960-tallet.

– Den gangen koverterte et par millioner muslimer til kristen tro. Ofte konverterte hele familier, landsbyer eller andre større grupper.

KIA i Oslo har de siste årene også hatt kontakt med afghanere som har konvertert til kristen tro. Opsal tror at åpenheten blant afghanerne har samme forklaring som for iranerne, nemlig frustrasjon over et autoritært islamsk styre.

– Mens iranerne er har fått nok av prestestyret, har afghanerne fått nok av taliban. Mange av de som konverterer er høyt utdannede, selvstendige og kritisk tenkende mennesker, sier han.

Svik mot familien

Blant enkelte muslimske grupper er reaksjonene sterke når en person konverterer til en annen tro.

– Tommelfingerregelen er at der hele folkegrupper er muslimer, der identiteten til folkegruppen er knyttet til islam og det ikke finnes noen legitim nasjonal kirke innen folkegruppen å gå til, der er det meget vanskelig å konvertere, sier Opsal.

– Å konvertere blir da ikke bare et svik i mot religionen og gud, men også mot klanen og familien. I slike tilfeller vet vi at folk har opplevd å bli truet, forteller han og nevner somaliere og kurdiske grupper som eksempel.

– Hvor kraftig omgivelsene reagerer på konvertering, har også sammenheng med hvilken rolle familien og slekten har. Personer som tilhører familier med høy religiøs status, kan oppleve det ekstra vanskelig å konvertere.

For en del muslimer er det en dogmatisk sannhet at ingen forlater islam. Jan Opsal har selv opplevd at selve fenomenet benektes.

– Var han muslim? Sier han at han er blitt kristen? Si meg navnet på jenta! Slik svarte en muslim da jeg fortalte om en venn av meg som hadde konvertert fra islam til kristen tro. Muslimen mente at den påståtte konvertitten bare lot som han var kristen for å få en kristen jente på kroken, forteller Opsal.

LEDER: Generalsekretær Kjetil Aano i Det Norske Misjonsselskap har det siste året ledet Organisasjonenes Fellesråd (OF). OF har de siste dagene hatt sitt årsmøte på Strandleiren utenfor Stavanger. Foto: Liv Huse Olsen

Bibelen – et potensiale for frigjøring

– Det store problemet i dag er ikke at det leses for mye i Bibelen, men at det leses for lite. Vår tankegang er for lite preget av bibelsk materiale. LIV HUSE OLSEN
Publisert 06.01.2007

Dette sa rektor Knut Holter ved Misjonshøgskolen i Stavanger da han fredag holdt foredrag under årsmøtet i Organisasjonenens Fellesråd. De har siden torsdag vært samlet på Strandleiren utenfor Stavanger under temaet «Møte med det multikulturelle og flerreligiøse». I sitt foredrag gikk Knut Holter inn på noen linjer i folkelig og faglig bibellesing i Afrika. – Introduksjonen av bibelen i Afrika falt i tid sammen med den vestlige koloniseringen. Det betyr ikke at Afrika har vært en passiv mottaker. Bibelen viste seg også å ha et potensiale for frigjøring i seg. Afrikanerne har etter hvert funnet sin egen måte å tolke bibelen på både faglig og folkelig. Slik har bibelen fra det 19. og 20. århundre gått over fra å være en vestlig bok, til å bli kjernen i afrikansk kristendom. En bok som uttrykker sentrale anliggender og erfaringer i det kristne Afrika, understreket Holter.

Organisasjonenes Fellesråd (OF) er et samarbeidsorgan for ti misjonsorganisasjoner innenfor Den norske kirke og ledes av et styre på tre medlemmer. Årsmøtene i januar er et åpent samtaleforum der en drøfter aktuelle spørsmål innenfor kirke-og kristenliv.

Hva buddhister forstår

Stipendiat Kari Storstein Haug ved Misjonshøgskolen tok for seg en annen del av verden i sitt foredrag til OF-deltakerne. Den tidligere Thailandmisjonæren gikk inn på hva som skjer når en troende buddhist leser bibelen og tolker innholdet.

– Min erfaring med å la 19 ulike personer lese og tolke tre ulike bibeltekster, i forbindelse med min dokoravhandling, viser blant annet at en burde «slippe bibelen løs» på folk. Lesere fra andre kulturer og religiøs bakgrunn stiller andre spørsmål enn oss. Dette kan hjelpe oss i vår egen lesing og tolking. Vår tolking er ikke nødvendigvis det riktige, framhevet Storstein Haug.

Tro i møte med tro

Størsteparten av fredagens samlinger var imidlertid fokus satt på islam. Både Magazinet-redaktør Vebjørn Selbekk og religionsforsker Jan Opsal ved Misjonshøgskolen holdt foredrag over temaet «Når tro møter tro». Opsal satte ut fra sitt ståsted som religionsforsker fokus på hva som skjer når vi blir utfordret av islam. Han pekte på at islam utfordrer på en rekke områder, både teologisk, militært, kulturelt, misjonalt og demografisk.

– Den skremmende utfordringen med islam er den terroren som skjer i Allahs navn, sharia-lovene og det trykket minoriteter opplever under islam, sa Opsal.

Han pekte på at det er sju utfordringer med islam som han skulle ønske tok på alvor.

– Vi utfordres av islam til kunnskap om den andre, nytolking av kristen tro, religionsteologisk refleksjon, selvkritisk erkjennelse, ærlig samtale, fredelig samliv og vitnesbyrd i kjærlighet, avsluttet Opsal.

OF-møtet avsluttes lørdag.

REVOLUSJONEN BANET VEI: oe Den iranske revolusjonen i 1979 gjorde at islams sanne ansikt ble åpenbart og resulterte i at mange muslimer mistet respekten for religionen, forteller Nasser Fard. Han er overbevist om at dette banet vei for en ny nyfikenhet overfor kristendommen blant iranerne. Foto: Kari Fure

– Vekkelse blant iranere i eksil

Flere hundre iranske flyktninger i Norge er blitt kristne. Det samme skjer i Danmark, Nederland, Tyskland, England og USA. – Over hele verden ser vi tegn til vekkelse blant iranere i eksil, sier Nasser Fard.

KARI FURE

Publisert 06.01.2007

Nasser Fard er selv iraner og tidligere muslim. Han ble kristen i 1989, en tid etter at han kom til Norge, og har for tiden permisjon fra tjenesten som eldste i Oslo Storbymenighet. Les

– Jeg takker Gud for den iranske revolusjonen i 1979 ogayatolla Khomeini, sier Nasser Fard. – Revolusjonen åpenbarteislams sanne ansikt slik at mange iranske muslimer mistet respekten for religionen, forklarer han,og er overbevist om at dette banet vei for en ny nyfikenhet overfor kristendommen blant iranerne.Samtidig skjedde det en oppvåkning i de etablerte kristne menighetene i landet.

– Før revolusjonen var det få kristne i Iran. De assyriske og armenske menighetene var lite aktive,og mange var bare kristne i navnet. Etter revolusjonen forandret dette seg.

Ifølge Åpne Dører er det grunn til å tro at det finnes minst en halv million kristne i Iran i dag. I tillegg til de historiske kirkene er det startet et stort antall små husmenigheter.

Respekt for Jesus

Over hele verden fortelles det om vekkelse i de iranske eksilmiljøene. I Norge er rundt 300 iranere blitt kristne de siste ti-årene.

– Det skjer av Guds nåde, svarer Nasser Fard når han blir bedt om å forklare iranernes åpenhet for den kristne tro.

– I årevis har kristne iranere verden over fastet og bedt hver tirsdag om at dette skal skje, fortsetter han.

Foruten revolusjonen som gjorde mange negative til islam, tror Nasser Fard at to gamle, nasjonale kulturpersonligheter har hatt mye å si for iranernes åpenhet for evangeliet og respekt for Jesus.

– Poeten Hafez og filosofen Molana har begge hatt stor innflytelse på iransk kultur. Begge omtaler Jesus på en svært respektfull måte. Etter at jeg selv ble kristen har jeg tenkt at begge må ha vært troende. Måten de skriver på, må bety at de hadde møtt Jesus, men kanskje turde de ikke stå frem med det.

Brikkene faller på plass

– Når iranere møter Ordet, faller brikkene på plass, forteller Nasser Fard videre. Han har hørt mange vitnesbyrd om dette fra iranere som er blitt kristne.

– Det er det samme som skjer hele tiden: Muslimer går i kirken av nysgjerrighet. De blir tiltrukket av diakonien og kjærligheten i de kristne fellesskapene og begynner å stille spørsmål om hva som driver de kristne; hvem som er forbildene. For å finne ut mer av den kristne tro, begynner de å lese i Bibelen. Da faller brikkene på plass.

Det var dette som skjedde med Nasser Fard selv. Da han kom til Norge hadde han sittet fem år i det beryktede Evin-fengselet i Teheran. Han betegnet seg selv som ateist, selv om han var født muslim. I Norge ble han kjent med kristne og begynte å lese Bibelen av ren nysgjerrighet. I et halvt år ble han undervist av en norsk misjonær før han ble kristen.

– Brikkene falt på plass. Det er umulig å lese både Bibelen og Koranen og ikke tro på Bibelen.

Med et smil om munnen forteller han om en 85 år gammel iraner som kom til kirken da datteren skulle bli døpt. Under talen satt han konsentrert og lyttet, og etterpå kom han frem til presten. «Det som ble sagt her i dag, er sant. Jeg kjenner det. Nå kan jeg tenke meg å bli kristen,» sa han.

– Tenk på det, etter 85 år som muslim! sier Fard.

Drømmer og syner

Nasser Fard har også hørt mange vitnesbyrd fra iranere som har møtt Jesus gjennom drømmer og syner. Dette skjedde blant annet med hans egen mor.

– Hun drømte at hun falt fra en stor høyde. Plutselig kom hun til å tenke på Jesu navn og ropte det ut. Da fikk hun øye på et solid tau som hun kunne ta tak i. Samtidig så hun engler rundt seg, forteller han.

– For min mor ble dette et tegn på at hun bare skulle forholde seg til Jesus. Inntil da hadde hun vinglet mellom kristendommen og islam og ikke klart å bestemme seg.

Nasser Forteller også om helbredelser og bønnesvar i det iranske miljøet og bruker broren som eksempel.

– Jeg utfordret ham til å lese i Bibelen, men han var skeptisk til den kristne tro. «Hvis du virkelig tror på dette, kan du be til Gud om at han skal svare på tre bønner for meg. Hvis bønnebehovene går i oppfyllelse, skal jeg tro», sa boren.

– I dag er alle i familien min troende, forteller Nasser Fard.

Nasser Fard bad. Bønnene ble besvart i tur og orden, og broren ble kristen.

DAGEN

Tror Gud vil bruke Iran

Mange kristne iranere tror at Gud skal bruke Iran til å gjøre noe i den muslimske verden.

Grunnen til at de tror dette, er en profeti i Jeremia 49, 36-39 som lyder som følger: Les også:

«Mot Elam sender jeg fire vinder fra de fire himmelhjørner og sprer dem for alle disse vinder. Det skal ikke være et eneste land hvor det ikke finnes folk som er drevet bort fra Elam. Jeg gjør elamittene redde for deres finender, for alle som står dem etter livet. Jeg lar ulykke komme over dem, minbrennende vrede, sier Herren. Jeg sender sverdet etter dem til jeg får gjort ende på dem. Så setter jeg min tronstol i Elam og utrydder konge og høvinger der, lyder ordet fra Herren. Men til sist, i dager som kommer, skal jeg vende lagnaden for Elam, lyder ordet fra Herren.»

– Elam er det samme området som senere ble Persia og Iran, forklarer Nasser Fahrd. Han tolker profetien slik at Gud skal spre iranerne over hele verden, men at han i sin kjærlighet til dette folket vil samle dem og sette sin krone hos dem i de siste tider.

– Dette er en stor profeti. Vi vet jo ikke når dette skal skje, men kanskje er det dette vi ser tegn til nå? undres han. – Etter revolusjonen i 1979 ble iranerne spredt over hele verden. I dag ser vi at stadig flere iranere blir kristne.

Når Nasser Fard leser Det gamle testamentet, ser han en lang linje gjennom hundreårene der Gud har hatt et spesielt forhold til elamittene som er forfedrene til dagens iranere.

– Blant annet spilte perserkongen Kyrios en viktig rolle da han hjalp israelsfolket mens de var fanger i Babylon, forteller Nasser. I Jesaja 45,1 blir Kyros kalt Herrens salvede, og i Esekiel står det at «alle har vært mot mitt folk, bortsett fra elamittene».

– Hvis vi tror på profetien i Jeremia 49, da skal Gud gjøre noe i den islamske verden gjennom Iran, sier Nasser Fard.